Overvåkingsøkonomien- Hvordan påvirker den deg?

Backlit keyboard

I forbindelse med den internasjonale personverndagen som var i går, har jeg fått i oppgave av min forelser Arne Krokan å skrive et innlegg om “overvåkningsøkonomien”. Dette var et nytt ord for meg, men etter å ha lest rapporten fra Teknologirådet og Datatilsynet forstod jeg begrepet. Rapporten tar blant annet opp temaer som personvern og hvordan bedrifter tjener penger på å selge informasjon om deg til andre aktører. Om 55 sider med tekst er for hard kost så har Aftenposten skrevet en artikkel som tar opp noe av tematikken. I dette innlegget kommer jeg til å skrive litt om fordelene og ulempene ved å bli overvåket og hva overvåkingsøkonomi betyr.


Så hva er egentlig overvåkingsøkonomi? Rapporten som er omtalt starter med disse ordene.

Den dominerende forretningsmodellen på internett er basert på overvåking. Opplysninger om hva vi gjør på nettet blir samlet inn i stor skala for å forstå oss og våre vaner, og gi oss tilpasset reklame og innhold.

Overvåkingsøkonomi handler altså om at selskaper samler inn informasjon om oss gjennom cookies eller informasjonskapsler, og selger informasjonen videre til aktører som er svært interesserte i dine vaner på nett. Denne informasjonen brukes primært til å tilpasse reklametilbud helt ned på individnivå, og er en sentral del av hvordan reklame foregår på nett. Det at noen tjener og bruker penger på informasjon om deg er det som utgjør overvåkingsøkonomien. Hovedinntektene til nettsteder som er gratis å bruke er naturlig nok fra reklame, men er det riktig at det lagres informasjon om deg som brukes til å tilpasse reklamene du ser på nettet?

Her er det mange forskjellige meninger da personvern er noe de fleste verdsetter høyt. I rapporten er det omtalt en nettundersøkelse som kartla 1014 personers holdninger til slik overvåkning. Utdraget jeg nå kommer til å henvise til er hentet fra Aftenposten sin artikkel, og er også henvist til i oppgaveteksten. I rapporten spurte de utvalget om de hadde lagt merke til reklame som er relatert til noe de selv har gjort på nettet, og nesten 8 av 10 svarte ja på dette spørsmålet. Dette er hentet fra artikkelen:

  • Like mange mener det er ubehagelig at «nettaktører samler og analyserer personopplysningene mine, og deler disse med andre selskap, for å vise meg tilpasset reklame».
  • Men på spørsmål om folk vil betale Facebook, Gmail eller Hotmail, som i dag er gratis, for å få en sporingsfri og reklamefri tjeneste, svarer bare 2 av 10 ja på det. Snaut 30 prosent sier de ikke vet, mens over halvparten sier nei.
  • Nesten 9 av 10 liker ikke at Gmail leser innholdet i eposten for å vise mer tilpasset reklame.

Videre i artikkelen kommer det fram at ca. halvparten av de som synes at overvåkingsreklame er ubehagelig, sier at de fortsetter å bruke vanlige tjenester fordi de ikke har noe alternativ. Dette er interessant av flere grunner. For det første så er ikke overvåkingsreklame så ubehagelig at de fleste velger å droppe visse tjenester. Det er heller ikke så ubehagelig at majoriteten av utvalget ønsker å betale for tjenester som idag er gratis. Dette kan være fordi at informasjons-lagring er en så sentral del av nettbruk at om man skulle betalt enkelt-tjenester for å holde tilbake informasjon om deg så hadde det resultert i en betydelig økonomisk belastning, da nesten alt du gjør på nettet blir i varierende grad overvåket. Angående det at 9 av 10 ikke liker at Gmail leser innholdet i e-posten din for å vise deg mer tilpasset reklame så mener jeg at ordet “lese” påvirker og legger opp til negative assosiasjoner til informasjons-lagring. Dette er fordi at om noen leser e-postene dine så snoker de i ditt privatliv, men Gmail scanner derimot e-postene dine og dette er i realiteten ikke veldig annerledes enn prosessen som skjer når du googler noe eller sender en melding på Messenger. Det er lett å se på informasjons-lagringen som skjer via nett som en alvorlig inngripen i ditt privatliv, men jeg tror ikke vi tenker nok over hvor mye informasjon vi etterlater oss iløpet av en normal dag. Eksempelvis er de fleste butikker samt store områder av det offentlige rom overvåket av kameraer, du etterlater informasjon når du trekker bankkortet ditt, og informasjon blir sendt når du svarer telefonen din. Grensen for hva som er greit å dele av informasjon og hva som ikke er det er altså ganske uklar.

Anonyme søkemotorer – et alternativ?

Ønsker du å bruke en søkemotor som ikke lagrer informasjon om deg kan du teste ut DuckDuckGo eller Lukol . Jeg har vært borti søkemotoren DuckDuckGo før og det er interessant å se forskjellene mellom DuckDuckGo og Google. Som eksempel googlet jeg “sushi”, og her er resultatene.

duckduckgoDette er resultatene som kom opp da jeg brukte DuckDuckGo. Som du ser er samtlige resultater veldig generelle, og eneste annonsen som kommer opp er fra Amazon. Til sammenlikning kan vi se på hva Google viste meg.

googlePå Google fikk jeg opp de 3 nærmeste restaurantene som serverer sushi med anmeldelser fra andre kunder. Det er tydelig at det er stor forskjell på resultatene selv om jeg har søkt på nøyaktig det samme ordet og det er ikke tvil om hvilket søk som er best når jeg lurer på hvor jeg skal spise sushi ikveld. Så ved å benytte seg av løsninger som styrker personvernet ditt på nett, så må du også belage deg på å få dårligere resultater når du søker. Er man veldig opptatt av å være anonym på nett er dette altså en konsekvens du må takle. For det er faktisk slik at informasjonen du legger igjen på nett ikke bare blir brukt for å lage reklame rettet mot deg, men også for å gi deg en raskere og bedre opplevelse når du surfer. I dag skal nemlig de fleste applikasjoner på telefonen din, nettsteder, og teknologiske gadgets ha informasjon om deg for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Som et eksempel kan jeg dele en personlig erfaring som skjedde for ikke så lenge siden.

For en uke siden var jeg hos min mor og far for å hjelpe dem med å sette opp sin nye Apple TV. Da den skulle konfigureres valgte jeg å takke nei til at den sendte ut informasjon om hvor jeg var, hva jeg brukte produktet til, og når jeg brukte produktet. Dette resulterte i at jeg blant annet ikke kunne bruke Siri, som er Apples innebygde “voice assistant” da denne funksjonen er avhengig av å vite hvor du befinner deg. I tillegg til dette var det en rekke andre funksjoner som ble ubrukelige som automatiske værmeldinger og nyheter. Ønsker man altså å skjerme informasjonen sin på nett så har man mulighet til å surfe via proxy-servere, VPN software eller å bruke operativsystemer som er optimalisert for personvern, men jeg tror at det er såpass mange sentrale deler av våre nettvaner som krever informasjon for å fungere på en tilfredsstillende måte at dette vil gjøre deg mer vondt enn godt.

Så hvorfor burde jeg som markedsfører ha kunnskap om informasjons-lagring og personvern?

Som det står i rapporten (s. 46) så handler jo markedsføring om å påvirke mennesker og dette i seg selv er ikke galt. Det er derfor viktig at man som markedsfører vet hva slags informasjon man skal anvende for å tilpasse reklame best mulig. I rapporten blir det uttrykt bekymring for at markedsføring en dag skal bli så spesifikk at markedsførere får et “urettmessig overtak” over forbrukeren i den grad at det påvirker enkeltindividets rett til selvbestemmelse. Jeg kan derimot aldri se for meg at det kommer til å eksistere reklame som er så effektiv at jeg mister min egen rett til selvbestemmelse, det er tross alt jeg som er beslutningstakeren og det kan ingen påvirke.

Da datalagringsdirektivet ble diskutert i Norge ble det ofte referert til paragraf 102 i grunnloven som verner om individets rett til privatliv. Det er altså et poeng at datalagring kan gå for langt å stride med din rett på privatliv, men dette argumentet har ingen betydning når du gang etter gang trykker “godkjenn villkår” på en ny app, eller når du registrerer deg på sosiale medier. Ditt personvern blir ikke misbrukt ved at aktører lagrer og selger informasjon om deg, det er tross alt du som har valgt å dele den.

-Jonas Moe

.

3 thoughts on “Overvåkingsøkonomien- Hvordan påvirker den deg?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *