social media

Jeg har nå kommet til siste modul av faget Digital Markedføring og denne modulen handler om sosiale medier. Oppgaven  jeg har fått fra foreleser Cecilie Staude lyder slik: “Skisser noen hovedtrekk i den rivende medieutviklingen vi er inne i. Hvorfor bruker mennesker tid i sosiale medier? Drøft om bruk av sosiale medier bidrar til maktdeling og demokrati”. Dette er tre spørsmål som er sentrale for å forstå sosiale mediers rolle i samfunnet og jeg skal ta for meg disse spørsmålene punktvis.

Noen hovedtrekk i medieutviklingen 2016

Faget digital markedsføring har tvunget meg til å måtte holde meg oppdatert på utvikling innenfor medie, markedsføring og teknologi. En ting jeg anser som veldig viktig er at mobilen brukes mer og mer. Dette er relevant fordi noen av de største endringene vi ser i 2016 handler om sosiale mediers rolle på mobile enheter. Tidligere i år skrev jeg en eksamensoppgave angående Instant Articles og hvordan Facebook har forårsaket et press på norske mediehus. HTML5 formatet kommer vi altså til å se mer av i fremtiden. Instagram som også er eid av Facebook har økt lengden på vanlige videoer og videoannonser fra 15 til 60 sekunder. Hvorfor er dette viktig? Fordi dette kan ses på som et lite spark i YouTube sin retning. Sephi Shapira, CEO i mobilannonseringsselskapet MassiveImpact har forklart det slik i Forbes:

“It’s about keeping users in the feed, (…) Unlike YouTube where users jump from video to video, Instagram wants users to finish videos.”

Grensen på 1 minutt har de altså tatt fra statistikk fra YouTube som viser at seere begynne å falle av etter å treffe “the 1-minute mark”.

En annen ting som er verdt å nevne er Snapchat sin kommersialisering av filtre. Bedrifter kan kjøpe såkalte “sponsede filtre” og de er langt ifra billige. Ifølge denne artikkelen kan et slikt filter koste alt fra 500 000 $ til 750 000 $ (variasjon utifra hverdag, helg og ferie). Snapchat er hyppigst brukt av gruppen mellom 18-29 år (Ipsos MMI Q16), så dette er en plattform for å nå ut til de unge.

Men for å virkelig forstå medieutviklingen er det viktig å se på det store bildet. Ifølge Reuter  var publiseringen av Instant Articles på listen over de fem mest definerende hendelsene  innenfor nyhetsformidling- og publiseringsmetoder. De  resterende fire hendelsene på listen er lanseringen av Snapchat Discover, Apple News, Twitter Moments og Google sitt Accelerated Mobile Pages (AMP). Sistnevnte kan ses på som en konkurrerende tjeneste til Instant Articles, da Google forsøker å sette en ny teknologisk standard for hastighet på artikler via mobilt nettverk. Ifølge det som kommer fram i Reuters rapport vil denne utviklingen by på et dilemma for utgivere hvis flere mennesker begynner å bruke sosiale medier som primærkilde til publikasjoner. Dette kan blant annet føre til at det blir vanskeligere for utgivere som opererer utenfor disse plattformene å komme i kontakt med sitt publikum, og hvis de bestemmer seg for å unngå å bruke disse plattformene vil det også ha en negativ effekt da den samme rapporten viser at flere og flere bruker plattformer som Facebook og Twitter til å holde seg oppdatert på lesestoff.  Dette er et av de største dilemmaene som preger medieutviklingen i 2016. En annen ting som er verdt å nevne er at utgivere som for eksempel nettaviser får konkurranse av voksende kuratortjenester som samler inn relevant stoff via sosiale medier og skreddersyr en personlig avis, slik som tjenesten paper.li gjør. Det er rom for modifikasjoner med disse tjenestene slik at man kan hente inn stoff fra nettaviser også, men det finnes flere av disse tjenestene som baserer seg på data samlet inn gjennom sosiale medier. Et resultat av økning av antall kuratortjenester kan være at de mindre aktørene i mediebransjen blir presset.

For å oppsummere og svare på spørsmålet så vil jeg si at hovedtrekkene i medieutviklingen 2016 handler om å fornye seg. Det skapes nye områder for annonsører som viser seg å være svært effektive slik som Snapchat filtre, video på instagram og instant articles, noe som legger enda større press på norske mediehus når det kommer til innovasjon og utvikling. Et eksempel på et område som burde utvikles er konseptet med paywalls i nettaviser. +abbonement har ikke vært en lønnsom inntektsmodell og det går imot nettverkseffekter som er et viktig punkt i den voksende delingsøkonomien (Kilde: Intervju på Egmont Publishing). Her hadde det kanskje vært lurere å teste micro-transactions, altså en lav pris per artikkel istedenfor et abonnement. En annen viktig faktor er at sosiale medier henter inn andeler på områder som tidligere var kontrollert av mediehusene uten mye konkurranse og som vist i Reuter rapporten bruker flere og flere sosiale medier for å holde seg oppdatert på nyhetssaker. Det blir spennende å se hvordan norske mediehus skal tilpasse seg denne utviklingen og presset fra sosiale medier-gigantene. En mulighet vil være å inngå samarbeidsavtaler med andre norske aktører og skape et norskt samarbeid. Siden norske publisister må gi fra seg en del av redaktøransvaret til Facebook ved bruk av instant articles grunnet globale retningslinjer, kan det kanskje være nødvendig for de større norske aktørene å samarbeide for å overleve den harde konkurransen. Retningslinjene til Facebook vil være noe av det som norske mediehus vil ta avstand fra da det svekker redaktørenes makt betydelig, og norsk presse er i betydelig grad mer liberale enn det Facebook tillater. Hvordan norske mediehus takler denne problemstillingen vil være definerende for den fremtidige medieutviklingen.

Hvorfor bruker mennesker tid i sosiale medier?

Her er det mange faktorer som spiller inn og spørsmålet i seg selv er vanskelig å svare på. Det er mange ting som mennesker bruker tid på som kan stilles spørsmål ved, men jeg skal nå ta for meg hvilke faktorer jeg anser som viktige. For det første så har sosiale medier fått en mye større rolle i hverdagen vår enn det hadde for ikke så mange år tilbake. Før ble det sett mer på som en tidstyv uten noe særlig formål, men i dag er det integrert så mange funksjoner som gjør sosiale medier til nyttige verktøy i hverdagen vår. Et eksempel på dette er hvordan Facebook tok chat-funksjonen sin og gjorde den mer brukervennlig i form av Messenger. Et verktøy som har erstattet sms i stor grad. Samtidig har flere norske bedrifter gått over til å bruke “Facebook at work” som organisering- og kommunikasjons verktøy.

Det hender at tid brukt i sosiale medier blir fremstilt som sløsing av tid. Jeg tror derimot at dette ikke handler om hvordan vi velger å bruke tiden vår, men heller om hvordan sosiale medier har fått en større rolle i hverdagen vår. YouTube for eksempel som iløpet av sine første år var en plattform med enormt mange meningsløse amatørvideoer har utviklet seg til å bli verdens nest største søkemotor. Dette er utvikling som har skjedd på veldig kort tid og kan forklare hvorfor man ikke forstår den økende tiden vi bruker på sosiale medier. Det handler ikke lenger om å fordrive tid, det handler om nye bruksområder. Jeg sier ikke at sosiale medier ikke kan være sløsing av tid for det kan det definitivt være, men alt handler om hvordan man bruker det. Bruken av sosiale medier er åpenbart veldig individuelt. Men det kan nevnes at flere publisister har beveget seg bort fra plattformene sine og heller begynt å publisere direkte på Facebook. Dette kan være en effektiv måte å kutte ut ulønnsomme mellomledd da det bringer deg “nærmere” leserne dine.

Et annet viktig spørsmål er hvordan bruker vi tiden vår i sosiale medier?  Man kan dele opp mennesker i forskjellige grupper basert på deres atferd i sosiale medier. Man har brukere som skaper, disse skaper ofte innhold og aktivitet på plattformen. Deretter har man brukere som deler. Disse brukerne deler ofte innhold som samsvarer med deres verdier og deler ofte saker som styrker identiteten deres. Den neste gruppen er brukere som samarbeider, og kan for eksempel være Facebook gruppen “Stort og smått om sosiale medier”hvor saker blir diskutert og man kan få hjelp av likesinnede. Det finnes flere måter å kategorisere brukere på men dette er noen av de vi har blitt introdusert til i faget Digital Markedsføring.

Bidrar sosiale medier til maktdeling og demokrati?

Hvorvidt sosiale medier bidrar til maktdeling og demokrati er kulturelt betinget og kommer an på hva slags rolle sosiale medier har i et samfunn. Totalitære regimer har strengere kontroll på befolkningens internettvaner og i noen tilfeller er det retningslinjer for hva som kan snakkes om på de sosiale mediene. Det er verdt å nevne at totalitære regimer ofte ikke tillater vestlige medier som for eksempel Facebook å bli benyttet innenfor dets grenser, og dermed lages det kopier hvor det er lettere å kontrollere innholdet, slik som Kina sitt svar på Facebook, Renren.com. For å unngå å måtte dekke globale politiske saker skal jeg forholde meg til vestlige land når jeg nå skal snakke om demokrati, maktdeling og sosiale medier.

I land hvor det er ytringsfrihet er sosiale medier et fenomen som har bidratt til økt politisk engasjement men ikke nødvendigvis deltakelse. Flere folk kan kaste seg på politiske debatter, og dette kan føre til et “sunnere” miljø hvor politisk engasjement er mer aktuelt. Hvis man skal se på det fra et forbrukerperspektiv så kan man si at sosiale medier i stor grad har ført til mer forbrukermakt. Mange har nok sett kundehenvendelser som har tatt helt av på Facebook kun fordi det er delt på en offentlig arena og ikke gjennom en mail til kundeservice. Det betyr at forbrukerne i større grad kan påvirke bedrifter og få medhold i enkeltsaker som for eksempel dårlig kundebehandling eller feil/mangler på en kjøpt vare.

Det siste spørsmålet om sosiale medier bidrar til demokrati er et litt kinkig spørsmål med mange vinklinger. Jeg vil ikke si at sosiale medier i direkte grad bidrar til demokrati da innhold og atferd på sosiale medier er kulturelt betinget og moderert annerledes fra land til land. Jeg vil derimot si at sosiale medier er en veldig kraftfullt plattform som synliggjør mange av demokratiets prinsipper. Jeg mener sosiale medier på mange måter synliggjør demokratiet, framfor å si at det bidrar til det. Det har alltid vært politisk engasjerte mennesker, det har alltid vært ekstreme meninger, og viktige saker har alltid blitt diskutert til den grad at skjellsordene hagler. Den eneste tydelige forskjellen jeg ser her er at alt dette nå blir gjort på en åpen og synlig plattform, altså et digitalt forum. Det kan jo diskuteres om det er en bra eller dårlig ting, men det har ihvertfall åpnet opp for større mulighet til å sette ting på dagsordenen. Ting som får stor oppslutning rundt seg eller ting som engasjerer folk på sosiale medier blir som regel plukket opp av riksmediene, og det er vel en god ting.

*Dette innlegget er redigert og elementer fra kommentarer under er tatt til betrakning og inkludert i teksten*

-Jonas Moe


jonasmoe

Jeg jobber som digital rådgiver og brenner for CRO. Jeg har jobbet med netthandel siden jeg startet i bransjen og elsker å hjelpe bedrifter med å nå sitt fulle potensiale gjennom conversion research og testing.

4 Comments

Charlotte Louise Haraldsen · May 11, 2016 at 6:21 pm

Du skriver så godt, Jonas! Du skriver: “Det hender at tid brukt i sosiale medier blir fremstilt som sløsing av tid. Jeg tror derimot at dette ikke handler om hvordan vi velger å bruke tiden vår, men heller om hvordan sosiale medier har fått en større rolle i hverdagen vår.” Dette var et noe nytt syn på dette, og det er jo faktisk veldig sant. Èn ting er å scrolle seg gjennom livet, slik jeg la hovedvekt på i mitt blogginnlegg, men hvis en bruker sosiale medier på rett måte, så er det jo en fin måte å oppdatere seg på. Den har jo tross alt fått en mye større rolle i hverdagen vår, slik du skriver 🙂
Godt jobbet 🙂

    jonasmoe · May 11, 2016 at 6:29 pm

    Takk Charlotte 🙂 Det var jo mange måter å vinkle denne oppgaven så ganske kult å se hvor forskjellige innlegg kan bli med samme utgangspunkt! Takk for kommentar! 🙂

cecilie staude · May 12, 2016 at 4:18 am

Hei Jonas og takk for fint innlegg. Jeg er enig med Charlotte – du skriver veldig godt, og jeg er også enig i at det er utrolig mange måter å gripe an oppgaven. Den ene ikke mer riktigere enn den andre, her er det litt opp til dere. Jeg synes du er innom mange viktige elementer, men likevel synes jeg det er noe mer å hente enkelte steder. Når gjelder medieutviklingen synes jeg du i noe større grad også bør fokusere på det store bildet, du snakker om å fornye seg, men jeg savner noe mer om hvordan og hvorfor? Her hadde det jo også passet seg å trekke inn elementer fra et par av videoene til Tarjei Heggernes, om hvilke muligheter som ligger i store daga og ikke minst delekulturen. Jeg synes også du blir for ensidig i diskusjonen rundt hvorfor vi bruker tid i sosiale medier, er det andre elementer enn sløsing av tid som kan trekkes frem? Og mener du at tid brukt i sosiale medier er sløsing, hvis nei – utdyp gjerne mer med dine egen personlige meninger her. Avsnittet om maktdeling og demokrati synes jeg er bra, men du kunne være tjent med å trekke inn flere kilder i teksten. Bra jobba 😉

    jonasmoe · May 19, 2016 at 7:09 am

    Takk for tilbakemelding Cecilie, da har jeg litt å ta tak i når jeg skal redigere! 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Related Posts

Oppgave

Instagram Strategi: MeUndies

MeUndies MeUndies, lokalisert i Los Angeles, selger undertøy, sokker og t-skjorter til menn og kvinner. MeUndies co-founder Jonathan Shokrian beskriver merket som en blanding mellom American Apparel, som er kjent for reklame som nesten er Read more…

Oppgave

DIG2100 – Edgen du trenger!

Hva lærer du i DIG2100? I digital markedsføring vil du lære veldig mye på kort tid. Det er også et fag hvor foreleserne er dyktige på både oppfølging og formidling. Kurset er delt opp i tre Read more…

Oppgave

Digitale markedsførings trender i 2016

Jeg har fått i oppgave å skrive om trender innenfor digitale markedsføring som vil være aktuelle i 2016. De fleste spådommer for 2016 har allerede nådd en rekke blogger og aviser så jeg kommer til Read more…